Fra havreskall til jord

- Jakten på et nytt kretsløp

Hva skjer med havreskallet når det har gjort jobben sin som brensel i FKRAs biokjel? I samarbeid med Reve Kompost undersøker FKRA nå om asken kan få nytt liv som ressurs i landbruket.

På Kvalaberg brukes årlig flere tusen tonn havreskall som brensel i biokjelen. Skallet gir energi til produksjonen, men når forbrenningen er over ligger et nytt restprodukt igjen: bioaske.

Nå skal asken tilbake til jorda.

Fra avfall til ressurs

Det er nesten halvannet år siden bioasken fant veien fra Kvalaberg til Reve Kompost.

I løpet av denne perioden har FKRA og Reve Kompost prøvd flere forskjellige løsninger. - Noe aske er blitt tørket, noe er siktet, og det er gjort forsøk på å pelletere den.

Den opprinnelige planen var blant annet å bruke asken i produksjon av gjødselpellets. Men det viste seg å være mer krevende enn først antatt.

– Når vi tørker det, blir det ganske tøft å få det gjennom en pellets-presse. Hvis vi kunne brukt det fuktig og blandet det med komposten, hadde det vært en mye bedre løsning. Det prøver vi å få til nå, sier prosjektansvarlig i FKRA, Stig Fagerli.

For FKRA handler det om mer enn å finne en måte å bli kvitt asken på. Ambisjonen er å få ressursene tilbake dit de kom fra.

– Vi vil bruke de ressursene som er i kornet, føre dem tilbake og slutte sirkelen, sier Thore Refve Junior, produksjonsansvarlig i Reve Kompost.

Første større feltforsøk

Forsøket som nå starter på Reve, er det første der bioasken brukes i denne skalaen ute på landbruksjord.

På Reve Kompost er det gjort klart et felt der bioaske fra FKRAs biokjel skal blandes inn i kompost og brukes på et gressareal. Ved siden av skal det være et referansefelt uten bioaske. Til våren, når gresset begynner å spire, kan man begynne å se hvordan veksten utvikler seg.

Men dette er ikke et forsøk der resultatet kommer over natten. Målet er å følge utviklingen over flere vekstsesonger og se om det er forskjell på jord og vekst.

– Det er jo litt sånn i landbruket at når du har testforsøk, kan du ikke bare se på én vekstsesong. Vær og temperatur varierer veldig. Du får ikke svaret etter noen uker. Dette er en langvarig prosess, sier Refve Junior.

Det er nettopp sammenligningen som blir interessant.

Hvor lenge holder næringsstoffene seg i jorda? Trenger arealet mer eller mindre gjødsel i de påfølgende vekstsesongene? Og kan det være forskjell på hvordan plantene klarer seg gjennom ulike værforhold?

Flere mulige veier

Landbruksjord er bare én av mulighetene. Det er også testet hvordan bioasken kan inngå i jordforbedringsprodukter som kan brukes i veksthus, pallekarmer og annen grønnsaksproduksjon.

– Kanskje vi kan bidra til at folk ser hvor spennende det kan være med matproduksjon, sier Refve Junior.

-Ja, og slike sekker som dette har jeg også troen på, sier daglig leder Thor Refve, og klapper fornøyd på en sekk med jordforbedring. Etter hvert er det også aktuelt å teste bioaske på kornareal.

For Reve Kompost er nettopp kombinasjonen av ulike råvarer noe av det interessante. Virksomheten har mange forskjellige kompostfraksjoner og har samarbeidet med FKRA siden1998. Nå kan samarbeidet få enda en dimensjon.

– Gjennom dette samarbeidet skapes både kunnskapsbygging, verdiskapning og ikke minst arbeidsplasser. Kombinasjonen her føler jeg er utrolig bra, sier daglig leder Thor Refve.

Viktig å gjøre det riktig

Når restprodukter fra landbruket skal tilbake til jorda, er det ikke bare effekten på plantene som må undersøkes.

Kornavrens kan inneholde frø fra uønskede arter som høymol, thistel, landøyda og floghavre. Derfor må komposteringsprosessen gjennomføres på en måte som sikrer at ugressfrø og eventuell smitte blir uskadeliggjort.

På Reve måles temperaturen i komposten.

– For å drepe spireevnen i ugress, samt annen smitte, må vi opp på 70 grader. Når kornavrens kommer inn her, er det dokumentert at det kan brukes igjen etterpå, uten at vi får fremvekst av ugress, sier Refve Junior.

For FKRA er dette viktig også når bioasken blandes inn i komposten. Det som til slutt skal tilbake til bondens jord, skal være hygienisert og håndtert etter gjeldende krav.

Lave tungmetallverdier

En annen viktig del av prosjektet er innholdet i selve bioasken. Når biomasse forbrennes, kan enkelte stoffer konsentreres i asken. Derfor analyseres den jevnlig ved FKRAs laboratorium.

Resultatene så langt viser stabile og lave tungmetallverdier. Fagerli opplyser at bioasken ligger innenfor klasse 1 for gjødsel, og at det også finnes mulighet for å komme i klasse 0, dersom det skulle være aktuelt.

Biokjelen på Kvalaberg er bygget med et våtaskeprinsipp. Asken går gjennom et vannbad og blir dermed fuktet. Det reduserer støvproblemer, noe som er særlig viktig fordi biokjelen ligger tett på næringsmiddelproduksjonen på Kvalaberg.

Den fuktige asken har samtidig vist seg å være mindre egnet til pelletering.

– Hvis vi skal bruke asken inn mot Norsk Naturgjødsel, må den tørkes. Det er en kostnad, og da begynner den å støve igjen og blir hardere. Vi har testet at den da blir tung å pelletere, sier Fagerli.

Dermed kan blanding med kompost altså være en mer naturlig vei videre.

Fra 5000 tonn havreskall til 500 tonn aske

Mengdene er heller ikke ubetydelige.

Biokjelen bruker rundt 5000–6000 tonn havreskall som brensel, og dette kan gi mellom 300 og 500 tonn aske i året, avhengig av driften.

Behovet for å finne et godt bruksområde blir derfor større etter hvert som biokjelen utnyttes mer.

FKRA har nå også koblet biokjelen til Lyse fjernvarme og har begynt å levere varme dit. Mer produksjon betyr også mer aske.

– Kost og nytte. Det er ingen fasit på dette. Vi er de første som prøver dette, sier Fagerli.

Ser mot Danmark

Da biokjelen ble tatt i bruk, tilsa lovverket at asken måtte kjøres til et spesialavfallsanlegg på Kvinnesheia. Etter hvert ble lovverket endret, og nye muligheter åpnet seg for å ta asken i bruk.

-Vi dro på studietur til Danmark, hvor det er vanlig å bruke aske fra forbrenning av halm på jordbruksarealer. Halm og havreskall gir en aske som ligner på hverandre. Jeg så hva de gjorde der, og tenkte at her har vi en gylden mulighet. Det er lite kunnskap på dette feltet i Norge, vi er de første som nå prøver det ut, forteller Fagerli.

Det betyr også at mye av arbeidet handler om å bygge kunnskap underveis.

Hva fungerer? Hva fungerer ikke? Hvor mye skal brukes? Hvordan skal det blandes? Og hva er den mest kostnadseffektive måten å håndtere produktet på?

Det er spørsmålene de nå forsøker å finne svar på.

Målet er å slutte sirkelen

Til slutt handler prosjektet om et ganske enkelt mål.

Havren kommer inn i produksjonen. Havreskallet skilles ut og brukes som energi. Energien brukes i produksjonen, og det som blir igjen, ønsker FKRA å føre tilbake til landbruket.

– Vi håper kanskje at asken kan ha litt av den samme effekten som biokull har, sier Fagerli.

Det er da særlig den langsiktige effekten de er nysgjerrige på.

For dersom forsøket viser at bioasken kan bidra positivt til jorda og samtidig redusere behovet for annen gjødsel, kan restproduktet fra biokjelen få en helt annen verdi enn det hadde da prosjektet startet.

Det optimale resultatet?

– At bonden kan bruke mindre kunstgjødsel, sier Fagerli.

Og ute på Reve står nå det første forsøksfeltet klart.

Først skal frøene i jorda. Så må tiden gjøre resten.

Til våren begynner jakten på svaret.